Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Vestre Viken
Ikon

Psykisk helse og rus

Veiviser i systematisk pårørendesamarbeid

Læringsprogram for helsepersonell i systematisk pårørendesamarbeid. Programmet er en presentasjon av en samtaleguide basert på forskning og nasjonal pårørendeveileder. Det blir introdusert tre basissamtaler for pårørendeinvolvering og hvordan de kan integreres i klinisk praksis.

Pårørende er ofte pasientens viktigste støtte og ønsker i de fleste situasjoner å være en ressurs for pasienten. De kjenner pasienten godt, og har erfaring med hva som kan hjelpe. Mange pårørende utøver betydelige ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste og utgjør en sentral del av vårt samfunns totale omsorgsressurs. Barn er spesielt utsatt når familien rammes av alvorlig sykdom. Hvis barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av voksne eller av hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på (hverdagen i barnehage eller skole, sosialt liv og) barnets utvikling og helse. (Kilde: Pårørendeveilederen.)  

 Forskning de siste 40 årene har vist at å involvere pårørende i behandling for pasienter med rus- og alvorlige psykiske lidelser bedrer funksjon, og reduserer tilbakefall og sykehusinnleggelser. I tillegg er pårørendesamarbeid avgjørende for å sikre ivaretakelse av pårørende som ofte står i krevende omsorgsroller. På grunnlag av dette er pårørendesamarbeid forankret i en rekke ulike nasjonale føringer: (Lisen under kan være i en sidemappe eller nedtrekksmeny) 

Til tross for lovpålegg og anbefalinger viser undersøkelser i inn- og utland at pårørende ikke blir systematisk involvert i behandlingen i tråd med nasjonale føringer. Dette bidrar til alvorlig mangelfull behandling av pasienter med rus- og/eller alvorlige psykiske lidelser. Mange pårørende blir utslitte og sykmeldte av omsorgsbelastningen. Studier viser at barna til pasientene ikke blir ivaretatt av helsepersonell slik de pålegges av loven. (referanse) Dette øker risikoen for at barna blir utsatt for misbruk og omsorgssvikt.  

Forsknings- og forbedringsprosjektet Bedre pårørendesamarbeid (BPS) i regi av Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo (UiO) fra 2019 til 2021, gav innsikt i at den største barrieren for helsepersonell er å igangsette og iverksette pårørendeinvolvering. Helsepersonell opplever utrygghet i møte med pårørende på grunn av taushetsplikten, og de mangler kunnskap og verktøy for hvordan de konkret kan gå frem for å involvere pårørende. Videre viste studien at det er mulig å lykkes med systematisk i pårørendesamarbeid i stor skal BPS-prosjektet. Studien gav også ny kunnskap om betydningen av systematisk pårørendesamarbeid. For å lese mer resultatene fra studien se: Bedre Pårørendesamarbeid - Institutt for helse og samfunn (uio.no).  

I BPS-prosjektet ble det utviklet en Sjekkliste for familiesamarbeid for som ble testet ut ved noen få helseforetak (HF). Dette var en sjekkliste for tre basissamtaler i pårørendesamarbeid. Sjekklisten var hovedsakelig en konkretisering og forkortelse av den nasjonale pårørendeveilederen. Forskningsresultater i studien viste at ansatte opplevde at sjekklisten var nyttig. Samtidig viste erfaringer med sjekklisten at det var behov for videreutvikling av den.  

Vestre Viken har med støtte av Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Østfold videreutviklet Sjekkliste for familiesamarbeid til en Samtaleguide forpårørendesamarbeid. Blant annet er målgruppen utvidet fra å gjelde psykoselidelser til å gjelde alle diagnosegrupper innen rus og psykisk helse. I tillegg er barn som pårørende trukket inn i guiden. Videre skal den nye versjonen fungere som en samtaleguide og ikke som en sjekkliste. Samtaleguide for pårørendesamarbeid presenteres i dette digitale læringsprogrammet; Veiviser for systematisk pårørendesamarbeid. Læringsprogrammet illustrerer hvordan man kan utarbeide basale systemer, rutiner og faglig kvalitet i pårørendesamarbeid basert på den nasjonale pårørendeveilederen og andre sentrale nasjonale føringer.  

Det er pasienten selv som avgjør hvem hen ønsker å ha oppført som sin nærmeste pårørende. Dersom pasienten ikke er i stand til å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende, er det den som er ansvarlig for helsehjelpen til pasienten som avklare dette. For å danne et godt grunnlag for et pårørendesamarbeid er det avgjørende å få innsikt i hvordan pasienten selv opplever sitt forhold til pårørende. Dette er viktig fordi man da kan danne et bilde av hvilke ressurser pårørende kan bidra med for pasienten.  I tillegg kan pasienten gi nyttig informasjon som helsepersonell kan benytte for å senere få muligheten til å gi god støtte til pårørende.  

Mestrings-/kriseplan er en plan for hva som skal gjøres hvis man oppdager tegn på at en ny krise eller forverring kan nærme seg. Det finnes mer spesifikke mestringsplaner for selvmordsatferd og mot voldsrisiko. Utforming og oppfølging av disse planene gjøres av pasienten, pårørende og helsepersonell i fellesskap.  

Varseltegn kan være et tidlig tegn på at psykisk forverring er på gang. På sammen måte som det å føle seg litt frossen og snufse litt kan være et varslingstegn på influensa, har også psykiske lidelser slike forvarsler på forverring. Varselsignalene kan for eksempel være isolasjon, likegyldighet, søvnproblemer, rastløshet, nedstemthet osv. Disse tegnene kan være person- og diagnoseavhenging, derfor er det viktig å kartlegge varselsignalene til den enkelte pasient. En del pasienter har et klart bilde av egne varseltegn. Andre pasienter ser ikke tegnene selv, mens familien kan oppdage at noe er i ferd med å skje. Derfor er pasientens pårørende også en viktig informasjonskilde når varselsignaler skal kartlegges. Kartlegging av varseltegn er aktuelt ved forebygging av tilbakefall ved mange psykiske lidelser. En krise-/mestringsplan med varseltegn har en sentral plass ved håndtering av psykose, bipolar lidelse, depresjon og spiseforstyrrelser.  

Her er et skjema med vanlige varselsignaler og spørsmål man kan stille til pårørende for å kartlegge tidlige tegn på tilbakefall

Krise-/mestringsplan er et verktøy for å forebygge psykisk forverring. Målet med planen er å legge til rette for forutsigbarhet og mestring av pasientens symptomer, utfordringer og triggere for tilbakefall. I planen redegjøres det for varseltegn og forhold som kan utløse forverring. Videre skrives det ned forslag til hva pasienten selv, de nærmeste og hjelpeapparatet kan gjøre for å avverge krisen. I tillegg redegjøres det for hvordan man bør håndtere krisen hvis den ikke kan avverges. Til slutt gjøres det rede for hva pasienten ønsker at hjelpeapparatet skal gjøre hvis hen ikke klarer å uttrykke seg.  

Planen må skreddersys til den enkelte pasient. Derfor er det viktig at krise-/mestringsplanen utarbeides i nært samarbeid med pasient, pårørende og helsetjenesten. Det er viktig at alle som er nevnt i planen også får kjennskap til innholdet i den. Krise-/mestringsplan har vist best effekt dersom pårørende er kjent med planen og er involvert i utarbeidelsen. Pårørende kan oppdage varseltegnene før pasienten og bidra med å sette inn tiltak som kan forebygge videre forverring. Krise-/mestringsplanen kan gjerne være en del av eller et vedlegg til Individuell plan. Det er viktig at planen justeres og etterses.   

Bruk dokument “Kriseplan” i DIPS Classic/DIPS Arena.

Mer utfyllende informasjon:

Arbeidsbok for Psykoedukativt familiesamarbeid

Krise-/mestringsplaner - Informasjon til pasienter og pårørende

Mestringsplan for selvmord, heter Sikkerhetsplan. Sikkerhetsplan er en personlig beredskapsplan for selvmordsforebygging. Den gir oversikt og mulighet til å utvikle egne mestringsstrategier, gir informasjon om hva pasienten bør gjøre og hvem som kan kontaktes.  

Alle pasienter med selvmordsrisiko bør få tilbud om Sikkerhetsplan, og pårørende bør få informasjon om at en Sikkerhetsplan er anbefalt. Dersom pasienten samtykker, bør pårørende også involveres i sikkerhetsplanleggingen.

For mer informasjon om Sikkerhetsplan: 

Læringsportalen (sabacloud.com) 

Sikkerhetsplan – E-læringskurs i selvmordsrisikovurdering 

For mer informasjon om helsetjenestens forebygging av selvmord se: 

Virksomhetens ansvar og oppgaver innen forebygging av selvmord - Helsedirektoratet 

ERM er en brukersentrert metode for forebygging av voldsrisiko. Metoden går ut på å identifisere tidlige forvarsler på vold og forhindre tilbakefall.  

Ved å gjøre en systematisk kartlegging av tegn og forandringer som vanligvis kommer før en voldshandling hos en person, vil voldsrisikoen bli mer forutsigbar. Eksempler på slike forvarsel kan være: motorisk uro, truende blikk, å trekke seg unna, etc. Hovedhensikten er å finne subjektive forvarsel som er relevant for den aktuelle personen. Deretter utarbeides en tiltaksplan som beskriver hva personalet og pasient bør gjøre når forvarselet er til stede. Den optimale risikohåndteringen er at pasienten selv skal mestre den.  

For mer informasjon om ERM: 

Analyse av forvarsel (Early recognition method) - Helsedirektoratet  

ERM (Early Recognition Method) – Sifer 

 

Kompetanseplan:

Opplæring og gjennomføring av systematisk pårørende samarbeid

(Klar til å skrives ut)

E-læringskurs:

«Systematisk pårørendesamarbeid» inneholder veiledende tekst og videofilmer som viser hvordan basissamtalene gjennomføres. 

E-læringskurs: Systematisk pårørendesamarbeid

Internundervisning

Sammen med kolleger deltar du på en times internundervisning i regi av en fra forbedringsteamet for pårørendesamarbeid ved din enhet  sammen med en prosjektmedarbeider. Her får du en gjennomgang av aktuell prosedyre, hvordan du skal dokumentere samtaler og en repetisjon av hva samtalene inneholder. Her kan du laste ned en presentasjon som blir brukt i internundervisningen.

360 filmer - VR briller

Internundervisning med helsefaglig simulering. Prosjektet har gjort fire filmer tilgjengelige på egne VR-briller til bruk i din enhet. Her kan du lese om de ulike filmene:

Agenda: 

  • Hva kan man snakke om uten å bryte taushetsplikten?
  • Opplevelsen av pårørenderollen
  • Pårørendestøtte
  • Generell informasjon 

Robin er ny pasient i FACT-teamet og er nylig utskrevet fra døgnpost. Bror og Robins samboer Amalie, kommer til en første samtale med to ansatte ved FACT-teamet. Amalie og Robin har vært kjærester åtte år og bodd sammen de siste to årene. Robin har foreløpig ikke gitt samtykke til full åpenhet om hva som kan deles av informasjon. Robin vet at de pårørende har takket ja til denne samtalen.  

Agenda: 

  • Erfaringsdeling
  • Varseltegn og mestringsplan
  • Informasjon om psykoedukativt familiesamarbeid

Robin og kjæresten Amalie kommer til en planlagt samtale sammen med behandler og erfaringskonsulent ved FACT-teamet. Pasienten har alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet. Tidligere i samtalen har de ansatte informert om hvordan de jobber med pårørendesamarbeid ved seksjonen, og behandler har oppsummert hva de har fortalt om hvordan de har håndtert situasjonen og hvordan de har støttet hverandre.  

I denne delen av samtalen får du se hvordan en erfaringsspesialist kan bidra i et samarbeid om mestringsplan, og hvordan psykoedukativt familiesamarbeid kan introduseres. 

Agenda:

  • Barn som pårørende

Samboer, Thomas kommer til en første samtale på døgnenheten hvor samboer Moria er innlagt for depresjon/bipolar lidelse. Pasienten Moria har gitt sitt samtykke til at Thomas blir invitert til en samtale. I denne samtalen har Thomas blitt introdusert for seksjonens tilbud om familiesamarbeid av behandler. Thomas har delt sine tanker om hvordan det har vært for ham og familien i det siste. Vi kommer inn i den delen av samtalen som omhandler problemstillinger knyttet til barns behov også når de er over 18 år.

Agenda:

  • Forståelse av sykdomsutvikling
  • Psykoedukasjon

Oda 22 år er innlagt på en døgnseksjon på grunn av symptomer på psykose. Foreldrene hennes, Anne og Asbjørn, kommer til første pårørendesamtale som gjennomføres i tråd med Samtaleguiden for pårørendesamarbeid. Tidligere i samtalen har de innledet med småprat og foreldrene har fått informasjon om generelt pårørendesamarbeid. De har også snakket om hvordan det har vært for dem etter at Oda ble syk. Videre i samtalen vil det nå bli tatt for seg foreldrenes forståelse av Odas sykdomsutvikling.

Denne type helsefaglig simulering fokuserer på refleksjon ikke ferdighetstrening. Fordelene med bruk av VR-briller er at det gir en mer autentisk opplevelse. 360 film sett i et par VR-briller med etterfølgende refleksjoner er tidseffektivere enn planlegging og gjennomføring av et scenario. Terskelen for deg å delta vil også være lavere. Du deltar sammen med 5-7 medarbeidere. Du kan se et eksempel på et scenario til en film her:

Fraser

For å effektivisere og kvalitetssikre journalskrivingen er det utviklet fraser som kan legges inn i dokumentasjonssystemet DIPS. Frasene fungerer som en sjekkliste for hva samtaler om pårørendesamarbeid bør inneholde ut fra den nasjonale pårørendeveilederen. I tillegg har frasene titler som gjør det lettere å gjenfinne journalnotatene om pårørendesamarbeid i journalen.  

Frasene gir:

  • Valg av dokumentype: Tverrfaglig notat.
  • Dokumentbetegnelse: Tverrfaglig notat - basissamtale pasient
  • Forslag til hva samtalene bør inneholde

Frasene, dokumenttype og doumentbetegnelse gjør det lettere å gjenfinne journalnotatene om pårørendesamarbeid i journalen.

Internundervisning

Sammen med kolleger deltar du på en times internundervisning i regi av en fra forbedringsteamet for pårørendesamarbeid ved din enhet  sammen med en prosjektmedarbeider. Her får du en gjennomgang av aktuell prosedyre, hvordan du skal dokumentere samtaler og en repetisjon av hva samtalene inneholder. Her kan du laste ned en presentasjon som blir brukt i internundervisningen.

Tiltak for kompetanseheving til deg som skal ta i bruk basissamtalene: 

  • Du blir tildelt kompetanseplan Systematisk pårørendesamarbeid, grunnkurs
  • Du gjennomfører e-læringskurset Systematisk pårørendesamarbeid(20-25 min)
  • Du gjør deg kjent på nettsiden Veiviser: spesielt om de tre samtalene i Samtaleguiden.
  • Du deltar på internundervisning
  • Du deltar på helsefaglig simulering med VR-briller
  • Du gjennomfører:
    • Samtale med pasient
    • Samtale med pårørende
    • Samtale med pasient og pårørende

 

En sentral del i forbedringsarbeid er å se hvordan tiltakene som gjøres påvirker praksis ved din enhet.

For å måle forbedring av pårørendesamarbeid ved din enhet har vi laget verktøy dels ved å følge ansattes kompetanseplaner og i hvilken grad ansatte får gjennomført samtaler.

Kvaliteten på samtalene og i hvor stor grad de blir tilbudt og gjennomført og dokumentert gjøres med hjelp av oppslag i journal.

Se egen beskrivelse og vedlagt presentasjon for å komme i gang.  

Kvalitetsforbedring - presentasjon og beskrivelse

Rutiner for håndtering av data i forbindelse med oppslag i journal

 

Andre ressurser

Dette er et E-læringsprogram som er utviklet av KoRus-Øst og Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Programmet har fire moduler:

  1. Hvorfor pårørendeinvolvering er viktig
  2. Pårørendes rettigheter og helsepersonells plikter
  3. Hvordan få til et godt pårørendesamarbeid
  4. Lovverk, nyttige nettressurser

Familiestøtte - Hvordan involvere pårørende? - et e-læringskurs på Kompetansebroen

 

 

 

Relevante kurs for pårørende og pasienter

  • Bli kjent med Habiliteringssenteret
    Hensikten med dette e-læringskurset er å forberede pasienter og pårørende på hva som venter når dere kommer til oss, hvordan Habiliteringssenteret kan hjelpe og hvilken oppfølging dere kan få.
    Bli kjent med Habiliteringssenteret
    Alltid tilgjengelig
  • Fødselsforberedende kurs på Fødeavdelingen Ringerike sykehus
    Vi har nå gleden av å invitere deg og din partner på fødselsforberedende kurs i 2024.
    Fødselsforberedende kurs på Fødeavdelingen Ringerike sykehus
    21.
    august
    2024
    7 dager
  • IBS, Bærum sykehus
    Bærum sykehus inviterer deg som har IBS til et gruppetilbud.
    IBS, Bærum sykehus
    23.
    september
    2024
Sist oppdatert 03.09.2024